29 november 2008

Herbarium


To av våre aller fremste rogalandsforfattere kommer i høst med «finanskrisebøker» som synes å ta tiden på pulsen, eller kanskje snarere foregriper begivenhetenes gang slik litteraturen gjerne gjør: Sigmund Jensens mursteinsroman «Tiberiusklippen» er et stykke muntert-fortvilet meditasjon over korthuskapitalismens gebrekkelige arkitektur, mens Øyvind Rimbereid (f. 1966, deb. 1993) studerer det samme fenomenet fra en annen vinkel i det mest episke diktet i sin nye Brage-nominerte samling «Herbarium». Der blir tulipanens historie fra 1600-tallets Holland og frem til de siste konjunktursvingninger et ledemotiv og en ledestjerne på ferden gjennom kapitalismens syklisk gjentatte vekst og forfall, dens alkymistiske streben etter å gjøre alt om til gull, dens halvt fiktive status som allerede Goethe omtalte som «papirspøkelset». Også pengevesenet har ofte nok vist seg å være (tulipan) løken uten kjerne.

Det heter seg jo at «botanikk er det verste blomstene vet», men Øyvind Rimbereid er en av de ytterst få norske diktere siden Wergeland som har klart å skape blomstrende poesi av botanisk detaljkunnskap, skriver Eirik Lodén.

Ingen kommentarer: