Eldreomsorgen i Kågedalen

Noe så rått og vulgært hadde ingen tidligere sett under sine lesende øyne. Nå har forfatteren Stig Sæterbakken brukt nesten fire år på å overføre denne litterære råskapen til norsk. Det vil si: han har brukt hele sitt arsenal av språklig erfaring, hentet inn sin barndoms lillehammerdialekt, en blanding av bymål og bygdedialekter, ispedd litt døl og litt hedmarking, skriver Turid Larsen.

Anarchy in Åmot

I omtalene av boka er det blitt lagt vekt på at Brustad benytter seg av en målform fra tjukkeste Buskerud. Nå er det ikke akkurat noen litteraturhistorisk nyhet at nordmenn skriver ulike varianter av landsmål, nynorsk eller bokmål, men det er kanskje litt mer uvanlig med dialektene fra Buskerud. Dessverre for Brustad, får man kanskje si, så har Thure Erik Lund allerede dratt denne målformen opp til den litterære himmelen med sine bøker om einstøingen Thomas Olsen Myrbråthen og hans merkelige bedrifter i området nord for Drammen i tetralogien Grøftetildragelsesmysteriet, Compromateria, Elvestengfolket og Uranophilia. Den lokale språklige tilknytningen er for øvrig det eneste de to forfatterne har felles. Lund har et litterært prosjekt med usedvanlige ingredienser, Brustad har en historie med sedvanlige.

«Anarchy in Åmot» er ei bok med det umiskjennelige fraværet av litterær relevans som kjennetegner romaner hvor det skjer mye, uten at det egentlig skjer noen ting. Det skal stadig to ting til for å skrive god rockelitteratur: rock og litteratur, skriver Trond Haugen.

Inn i mørket og ut i lyset

Dette er lett for hovedpersonen å si, for han er jo bare en karakter i en roman skrevet av Thure Erik Lund, som for øvrig selv inntar teksten på et bestemt punkt, nærmere bestemt som en skrivende fyr som hovedpersonen omtaler i negative ordelag, som han jo for øvrig gjør om det meste, med unntak av enkelte aspekter ved gamle dager, naturen og bygda, i hvert fall hvis vi skal karikere det hovedpersonen sier og mener, som jo bringer oss nærmere sakens kjerne, for hvordan kan man kritisere menerne uten selv å være en ”mediaronker”?, spør Clemet Askheim.

August 2008 i Edinburgh

Diktet utforsker et helt nytt science fiction-språk, lagt til år 2480. Tenk deg å oversette dette til engelsk:
«SOMTIIMS ven aig ne svefndrauma kan,/aig draumen ein simpl, silly draum./SO er den: AIG imago meg self (/lefa innside ein astroide (/vid hundre odder humans,/reisen vekk fra System Sol,/ne meir moons.», skriver Kristin Aalen.

Den moderne vanviddsverden

I sine tidlige romaner beskriver Thure Erik Lund hvordan menneskene i det moderne velger seg forskjellige overlevelsesstrategier under betingelsene moderniteten gir. Holdningen blir dystrere med Grøftetildragelsesmysteriet, hvor hovedpersonens mistilpassethet fører til galskap og institusjonalisering, og Compromaterias dystopiske fremtidsverden hvor det individuelle er utryddet. Compromateria er like fullt en framvisning av modernitetens kompleksitet og potensielle ytringsformer som en allegorisk skrekkvisjon. Den compromaterianske tilstanden er resultatet av en ikke-styrt prosess som umerkelig har inntruffet og ikke lar seg reversere. Til tross for humoristiske neologismer, ironi og kvasi-vitenskapelig katalogisering, fremstilles Compromateria som modernitetens katastrofale, dystopiske sluttprodukt, skriver Gry Lunde.

Sauermugg Redux

Stig Sæterbakkens unika Sauermugg Redux har äntligen fått sitt efterord av Nikanor Teratologen. Vi skickar boken till tryckeriet inom kort och släpper den i samband med Textmässan 21-22 april. I dagarna har Sæterbakken (vars Besöket fick priset "Årets norska roman" i höstas) också lanserat sin nya hemsida, som bl a innehåller bonus-Sauermuggtexter skrivna av några av Vertigos författare (Tistedt, Blå, Wahl, Teratologen): www.saeterbakken.com, skriver det svenske kultforlaget Vertigo.

Norges tøffeste forfatter

Natt&Dag kaller Thure Erik Lund Norges beste forfatter...

Welt om Gert

Tyskerne roser Nygårdshaug: «Honningkrukken» er nå lansert i Tyskland, melder Cappelen, og der skriver storavisen Die Welt dette i sin anmeldelse:

«Man tar en virkelig stygg historie og en vakker nordmann med litt kjærlighetssorg og sender ham til et land hvor solen ikke bare skinner midt på sommeren og der hvor vinen flyter i strømmer, dermed får man en fabelaktig spennende kriminalroman med en forbløffende slutt».

Et funn for de verdenstrette

Hovedpersonen mister jobben fordi han angivelig forderver ungdommen og fratar dem alt håp for fremtiden; han blir innlagt, men klarer å rømme, han fremstår som et asosialt individ, men er samtidig avhengig av vennene sine.

Jeg-personen virker temmelig ufordragelig, men samtidig utvikler man en slags sympati med denne kulturpessimisten som raljerer over samtiden og fremstiller våre daglige erfaringer i plumpe og særdeles kritiske ordelag.

Innimellom er teksten hylende morsom, uttrykksevnen er upåklagelig, og på sitt beste er boken et funn for de verdenstrette som sukker over samtiden. Imidlertid gir Inn for mye av det gode, det blir som å svelge en 8-dobbel porsjon delfiakake; visst er det godt, men det krever en øvet mage, skriver Guro Havrevold.