Skogen er grønn

Leserne kan møte den på flere måter, som alle sammen kan sies å være like relevante. Man kan for eksempel lese den som en rein kjærlighetsroman (ulykkelig, selvfølgelig), eller som en slags barndomsskildring lagt i munnen på et voksent menneske. Så kan man se på den som en slags filosofisk kommentar, eller identitetseksperiment. Og til slutt kanskje et litterært formeksperiment? Store ord, det der. Men den som spør, får svar.