«Å så gromt»

Thure Erik Lund er nå i samme posisjon som Tor Ulven var på slutten av 1980-tallet: Respektert og beundret for sin unike stil, men uten gode utsikter til et bredt gjennombrudd. Typisk nok fikk han Kritikerprisen for "Uranophilia" i fjor, men var ikke engang nominert til mer folkelige påskjønnelser som Brageprisen og Bokhandlerprisen, skriver Ingunn Økland.

Kanskje begynner forfatteren selv å bli lei av den lille trofaste heiagjengen? I årets roman leverer han i hvert fall en utstudert slakt av sitt eget forfatterskap. "Inn" handler om en desillusjonert og uføretrygdet lærer fra Buskerud. Midtveis i boken går denne hovedpersonen til et grusomt angrep på det "løgnaktig oppblåste rykte" til T.E. Lund - en mann han egentlig burde takke for sin eksistens, men har lite annet enn forakt til overs for.

"Alt han skriver er preget av lettvinte løsninger og dårlig gjennomarbeidet språk," hevder læreren. Lund lever i en forknytt fantasiløs verden og har kronisk manko på ideer. Hans sivilisasjonskritiske linje er opportunistisk og feig: "Det har vært melodien i flere år nå, å så gromt, å være samfunnskritisk, og at han sjøl ikke våger eller makter å stå inne for mine meninger, som jo egentlig er hans, det skjønner nå enhver tulling."

I romanen "Inn" gyver Thure Erik Lund løs på ungdommen, kaffelattebarene, den sosialliberalistiske kjendisverden, det såkalte blogghelvete, queer-teoretikere og nordmenn i sin alminnelighet. Blant annet.