Språk og natur

Mener han alvor? Debatten om Lunds essayistikk koker ofte ned til dette enkle spørsmålet. Da idéhistorikeren Eivind Tjønneland for noen år siden karakteriserte essaysamlingen "Om naturen" som nazistisk, hevdet Lunds forsvarere at man knapt kunne ta tekstene hans for pålydende. Det dreide seg i Lunds tilfelle om subtil retorikk uten ekte meninger.

Antagelig fører begge disse synspunktene galt av sted. Leser man Lund som ideolog med grumsete preferanser for det gamle bondesamfunnet, mister man fort av syne den kunstneriske rammen for hans spekulasjoner. Leser man Lund som subtil retoriker, kan man kanskje kvitte seg med de mer ubehagelige sidene ved hans essayistikk. Men samtidig vil man nøytralisere essayistens egen risikovilje.

Det dystre verdensbildet i "Språk og natur" er først og sist apokalyptisk science fiction, mener Ingunn Økland. Lund skildrer konturene av et maskinkontrollert samfunn der "det klassiske mennesket" gradvis utraderes.