Anarchy in Åmot

I omtalene av boka er det blitt lagt vekt på at Brustad benytter seg av en målform fra tjukkeste Buskerud. Nå er det ikke akkurat noen litteraturhistorisk nyhet at nordmenn skriver ulike varianter av landsmål, nynorsk eller bokmål, men det er kanskje litt mer uvanlig med dialektene fra Buskerud. Dessverre for Brustad, får man kanskje si, så har Thure Erik Lund allerede dratt denne målformen opp til den litterære himmelen med sine bøker om einstøingen Thomas Olsen Myrbråthen og hans merkelige bedrifter i området nord for Drammen i tetralogien Grøftetildragelsesmysteriet, Compromateria, Elvestengfolket og Uranophilia. Den lokale språklige tilknytningen er for øvrig det eneste de to forfatterne har felles. Lund har et litterært prosjekt med usedvanlige ingredienser, Brustad har en historie med sedvanlige.

«Anarchy in Åmot» er ei bok med det umiskjennelige fraværet av litterær relevans som kjennetegner romaner hvor det skjer mye, uten at det egentlig skjer noen ting. Det skal stadig to ting til for å skrive god rockelitteratur: rock og litteratur, skriver Trond Haugen.

Inn i mørket og ut i lyset

Dette er lett for hovedpersonen å si, for han er jo bare en karakter i en roman skrevet av Thure Erik Lund, som for øvrig selv inntar teksten på et bestemt punkt, nærmere bestemt som en skrivende fyr som hovedpersonen omtaler i negative ordelag, som han jo for øvrig gjør om det meste, med unntak av enkelte aspekter ved gamle dager, naturen og bygda, i hvert fall hvis vi skal karikere det hovedpersonen sier og mener, som jo bringer oss nærmere sakens kjerne, for hvordan kan man kritisere menerne uten selv å være en ”mediaronker”?, spør Clemet Askheim.

August 2008 i Edinburgh

Diktet utforsker et helt nytt science fiction-språk, lagt til år 2480. Tenk deg å oversette dette til engelsk:
«SOMTIIMS ven aig ne svefndrauma kan,/aig draumen ein simpl, silly draum./SO er den: AIG imago meg self (/lefa innside ein astroide (/vid hundre odder humans,/reisen vekk fra System Sol,/ne meir moons.», skriver Kristin Aalen.

Den moderne vanviddsverden

I sine tidlige romaner beskriver Thure Erik Lund hvordan menneskene i det moderne velger seg forskjellige overlevelsesstrategier under betingelsene moderniteten gir. Holdningen blir dystrere med Grøftetildragelsesmysteriet, hvor hovedpersonens mistilpassethet fører til galskap og institusjonalisering, og Compromaterias dystopiske fremtidsverden hvor det individuelle er utryddet. Compromateria er like fullt en framvisning av modernitetens kompleksitet og potensielle ytringsformer som en allegorisk skrekkvisjon. Den compromaterianske tilstanden er resultatet av en ikke-styrt prosess som umerkelig har inntruffet og ikke lar seg reversere. Til tross for humoristiske neologismer, ironi og kvasi-vitenskapelig katalogisering, fremstilles Compromateria som modernitetens katastrofale, dystopiske sluttprodukt, skriver Gry Lunde.